Du vet det om den drømmen du går og bærer på. Den som er bare bittelitt vågal.

Drømmen som får sommerfuglene i magen til å føles litt mer som en vaskemaskin på full sentrifuge. Den som du ikke helt har turt å kjenne på. Har du turt å si den høyt, eller enda skumlere, til noen?

Vet du hva? Å si det høyt er første steg på vei til å få drømmen til å oppfyllt. I år er det ti år siden jeg sa det høyt for første gang. -Så jeg sier ikke at det går fort. Men det er det første steget. En vakker junidag i Santa Monica, gikk jeg tur i lunchen sammen med en jeg jobbet med. Vi snakket om fremtiden, og var nok begge smårare, vi hadde vært oppe to netter på rad på jobben, vi hadde en kjempestor presentasjon, og gikk og ventet på å få høre resultatet. Begge var kjempeslitne, og hun sa litt lattermildt:

«Jeg skulle valgt den andre drømmen og blitt maler.»

«Jeg har alltid villet skrive barnebøker» svarte jeg.

 

Drømmen_om_bok

Veldig lykkelig førstegangsforfatter på boklangsering. På min egen 35 årsdag, Sammen med Sophie, min innspirasjon, og Veronica fra Barnebokforlaget.

Det var det hele.  Puff, der var det. Jeg hadde sagt det høyt. Det var ikke værre en det. Ingenting skjedde. Verden forandret seg ikke. Men jeg fikk litt mer mot.

Ni og et halvt år senere, ble min første bok utgitt. Museskritt for museskritt ble veien til barnebok til.

Jeg kan virkelig anbefale det, å ta det første skrittet.

Tør du? Sier du det høyt?

Er du på vei og har allerede sagt det høyt?

Jeg tror på deg!

Klem,

:) Anne-Lise