Etnisk norsk, god oppdragelse, elsker sne og ski, allikevel er jeg en «forbanna utlending». Ute til lunsj, kommer plotselig tilbake, det kunne godt vært meg som sa det. Jeg bor i Frankrike og vet på kroppen hvordan det er å være fra en annen kultur.

Jeg ber deg: vær tålmodig, prøv å vise forståelse og kanskje gi et lite smil. Å være ny i et fremmed land er ikke bare forvirrende og skremmende, det er også veldig ensomt. Ting som oppleves som naturlig, og som du ikke en gang trenger å tenke på er kanskje noe en utlending ikke en gang har tenkt på. Som nordmann ville jeg jo aldri kysset sjefen min, eller kollegaer på kinnet, her er det helt naturlig. (hjelp!) Å få venner som er herfra er nesten umulig, franskmenn akkurat som nordmenn flytter sjeldent og har derfor ikke «behov for nye venner i voksen alder.

Jeg snakker VELDIG gebrokkent, å lære et nytt språk i godt voksen alder er VANSKELIG. Jeg blir møtt av andre voksne som ser på meg som om jeg er en idiot. Legen til sønnen min synes det. Han vet jo ikke at jeg er tospråklig, det er jo to andre språk, ei heller at jeg har en utdannelse som er veldig anerkjent verden over (ikke for å skryte, bare gjør et poeng.) Dette er tredje barnelegen vi har, så jeg skjønner at det er meg som er «problemet» og ikke dem. Det er vanskelig når man har en sønn som er syk over en lengre periode.

Å bli møtt med respekt, omtanke, et smil og tålmodighet er ikke hverdagskost for en utlending, selvom jeg er heldig og har samme hudfarge som dem. Et smil og et hei fra en annen mamma i barnehagen har medført gledestårer og telefon hjem til Norge i ren lykke. Å gjennomføre en telefonsamtale til en offentlig etat fordi jeg møter en hyggelig og meget tålmodig dame i den andre enden gir en følelse av å bli respektert på en måte jeg sjelden opplever. Invitasjon hjem til bestemoren til en venn av sønnen vår for å oppleve en ekte fransk lunsj var noe mannen min og jeg snakket om i flere måneder, vi føler oss sjelden så inkludert i kulturen som akkurat da.

Min egen opplevelse som utlending gjør at jeg ofte tenker på alle de som kommer til Norge i disse dager.

Jeg håper at dere alle klarer å møte dem med bittelitt ekstra. Et smil koster ikke mye, men kan bety mer enn du tror. Kanskje er et smil alt som skal til for at den dagen blir uken eller månedens beste dag.

Stor klem fra en norsk nordmann i Paris.

:) Anne-Lise

 

 

Blogglisten hits