Dette er en historie om bleieslutt og lekebiler som bæsjer.

Godteri, premier, klistremerker, småbiler, sitte foran TV, potte, dosete, musikk, bøker om potte, bøker om pirater som går på potte, ikke prøve i det hele tatt, gå uten bleiehele dagen, være med mamma og pappa på do. ALT var prøvd FLERE ganger… Men bæsjen kom i buksen hver eneste gang…

Som du kanskje vet bor vi i Frankrike og jeg er litt mer enn gjennomsnittlig opptatt av lekebæsjer for en som snart blir 38. For noen måneder siden befant jeg meg altså i den merkelige situasjonen at Lillemann måtte slutte med bleier før september. Da begynner de nemlig på det som kalles småskolen her (hjelp!!) Tisse på potte gikk superfint, og vi var veldig optimistiske. Bæsjen derimot…  i buksen, hver gang. «Skolestart» kom nærmere og nærmere, og vi hadde til slutt prøvd alle rådene vi har fått og funnet.

Så en dag gikk jeg innom en lekebutikk for å kjøpe en gave. Der var det tilfeldigvis også en dukkepotte. En potte i perfekt størrelse til kosen til Lillemann… Hmmm, lekebæsjen er aldri langt unna tankene mine, jeg lager tross alt ting som barn ler av, do-humor er en klassiker.

Planen slo ned som lyn fra klar himmel.

Steg en: legg lekebæsjen i dukkepotten og sett kosen, lammet Larry, på dukkepotten.

Steg to: Lillemann sin potte ved siden av lekepotten.

Steg tre: sett Lillemann på potten. Vi prater om bæsj og tiss, så plutselig spør jeg om vi skal se etter hva Larry har drevet med på sin potte.

Resultatet: Lillemann tar Larry av potten og hyler av glede! Se hva Larry har gjort. Vi har en spontan fest for Larry og hvor flink han har vært. Larry får sjokolade, ros, lekebil og vi danser og jubler som noen gærninger.

Det neste som skjedde var jeg overhodet ikke forberedt på. Lillemann ble fullstendig oppslukt av den klissete lekebæsjen. Plutselig bæsjet alle lekene, biler, bøker, legomenn og legoklosser, selvfølgelig alle kosedyrene og xylofonen. En etter en satte ham dem ned oppå bæsjen, og etter en liten stund løftet ham dem opp og jublet høyt av glede for at de hadde bæsjet.

Mannen og jeg bare satt og lo.

Dagen etter ble vi ganske så lange i maska, for denne gangen lå kabelen til Lillemann i potten. Og ja, det ble jublende fest den dagen også…

Noen ganger kommer man visst lengst med litt humor ;)

Klem,

:) Anne-Lise

 

 

 

Blogglisten hits