Når den store drømmen er å skrive barnebok. Blir en ikke bare litt, men helt utrolig, superduper, megaglad når redaktøren helt uten videre foreslår at du skal lage en oppfølger til din første bok, bare et par måneder etter at den kom ut. 

-For meg var det en helt ufattelig lykke. Jeg hadde jo ikke helt fått summet meg etter den første. Så plutselig stod jeg på den koselige trappen til Barnebokforlaget i lykkerus og ammetåke, mens jeg lurte litt på hva som akkurat hadde skjedd, en dag i april 2013.

Så kom nervene-nå skulle jeg som aldri helt hadde sett lenger enn til ABC,  jeg lage 123 bok. Hjelpes. Iiiik. Så fulgte noen uker der jeg tvilte litt på meg selv. Så slo det ned som et lynnedslag. Her må vi i alle fall ha masse dyr? Hvorfor? Jo, for dyr er gøy. Dyr er rare og dyr er overhodet ikke kjedelige. Den innsikten betydde jo ikke akkurat at var boken ferdigskrevet, men det var en start og jeg var i gang.

 

A photo posted by Anne-Lise Borgen (@alfabetika) on

 

Bokkilden og Amazon fikk så heftige bestillinger på norske og utenlandske tellebøker. Hva finnes der ute som er bra? Venner og familie fikk oppringninger og mail. Hva liker barna deres? Hva synes dere om denne boken, og denne, og når lærte poden å telle?

Deretter dypdykket jeg i barnehagenes planleggingsdokument, Rammeplanen. Hva forventer myndighetene at barna skal kunne, og når skal de kunne det? Samtidig begynte det å komme tilbakemeldinger på Mine Første ABC Kort, og det passet veldig bra. Barna elsket rimene! Foreldrene digget alle måtene kortene kunne brukes på. Ok, notert!

Da må vi konse på dyr, rare figurer, fine farger, rim og morsomme måter å bruke dem på. Så er vi kommet omtrent til juni, vanligvis en solfylt og varm måned her i Paris, men ikke det året, så riming skjedde i mammaperm traskende gateslags, dyttende på vognen, til tider med vanter på, og notatboken fremme, slik at jeg kunne skrive ned de rimene som måtte komme. Løver, øver, prøver-støver, røver. Høner, møner, skrøner hårføner. Jepp, jeg både så og hørtes nok ut som en komplett skrulle :) Men for å komme opp med rim som er morsomme og som også gir grunnlaget for gøyale illustrasjoner, så må det mange rim til.

Det er veldig bra at redaktøren min er et tålmodig menneske, for jeg rimet meg gjennom juni, juli og august før jeg i det hele tatt fant veldig mye jeg likte. -Men så kunne jeg ikke utsette lenger, og i august begynte tegningen. Det er da ting virkelig begynte å få fart på seg. For uten kule tegninger, ingen bok. MANGE rim ble forkastet, de ble rett og slett ikke fine nok tegninger. Så var det tilbake til å rime gatelangs, og da er det greit med gode sko. -Men jeg kom også til at jeg ville noe mer med disse kortene, ikke bare telle dyr, jeg ville at barna skulle ha en morsom måte å huske de første tallene på, en lett måte å telle. Hos bakeren, av alle steder, slo det ned som lyn fra klar himmel, at do og to rimer. To går på do? NEI!! To BADER i do! Hvilken smårolling kommer ikke til å huske det? Jeg glemte faktisk baguetten hos bakeren den dagen, og bare løp hjem for å tegne dette. Jeg VISSTE at det kom til å bli kult. Inni meg var det en liten stemme som håpet på at redaktøren også synes det. -og flaks for det gjorde hun! 

 

 

A photo posted by Anne-Lise Borgen (@alfabetika) on

 

I julen var ting begynt å bli relativt klare, 32 kort hadde både tekst og illustrasjon, og både redaktøren og jeg hadde sett oss nesten blinde på dette. «Hva med å få noen til å teste dette?» Som sagt, så gjort, 8 barnehager og 15 barnefamilier fikk flimsete papirkort i posten. Den første barnehagen rapporterte tilbake etter en uke, at nå var det nesten ikke mer igjen av kortene, for de hadde hatt så mye moro med dem. -Flamingoer var litt fremmede, så de ble byttet ut med geiter. Mens ALLE digget å telle griser som fiser. Noen av barnehagene hadde lurt litt på om dette kanskje var for «skolete» for dem, men snudde fort da barna til og med ville bruke kortene som høytlesning til maten.

 

 

Slike tilbakemeldinger er bare helt topp å få når man er i en skapelsesprosess, og det gav oss masse ny giv og energi til å gjøre kortene ENDA bedre. For eksempel fikk vi ideen til å organisere dyrene på det store telle-til-hundre-kortet i tiergrupper etter farger. Da er det ikke bare lettere å huske hvilke dyr man allerede har tellet, men kortet kan også brukes til nettopp å snakke om tiergrupper.

Så var vi plutselig ferdige. Det var faktisk nesten litt trist å bli ferdig, for det ble så tomt. Det tok nesten 5 måneder fra vi sendte filene, til kortene kom tilbake. Men da var det ren LYKKE! Her har Inez hos Barnebokforlaget fått hendene på den aller første boksen. -Og vi var like glade alle sammen.

 

 

Og slik min kjære venn, ble en tellebok til.

 

Klem,

:) Anne-Lise

PS. Om du vil prøve noen av kortene helt gratis, kan du titte her. KLIKK HER

 

Blogglisten hits